 |
|
Rundtur på klinikken
I denne billedserien følger vi en blåpannet amazonpapegøye som denne dagen får en grundig helsesjekk. Fremgangsmåten vil være ganske lik for de andre eksotiske dyrene vi behandler. Etter at dyret er registret i resepsjonen vil eieren bære det inn til en av dyrlegene for den innledende konsultasjonen.

1) Mens eier og dyrlegen snakker sammen danner dyrlegen seg et bilde av holdningen til Putte. Måten han sitter på, uttrykket i øynene, måten han beveger seg på, Puttes interesse for omgivelsene, fjærenes utseende samt eventuell avføring vil kunne fortelle en fagmann mye. Det er derfor viktig at dyret kommer i et bur som muliggjør god observasjon.

2) Etter den innledende undersøkelsen der dyrlegen gjerne palperer dyret (kjenner over kroppen) vil det i noen tilfeller kunne være fornuftig å ta en blodprøve. På bildet får Putte lett gassnarkose slik at blodprøven kan taes forsiktig i et blodkar ved albuen.

3) Putte trenger også å få trimmet klørne sine. Her blir de slipt for å fjerne alle skarpe kanter. De fleste dyr får klippet klørne sine uten at narkose er nødvendig.

4) Det haster ofte å finne ut hva som feiler pasienten. Sykdomsforløpet er ofte hurtig hos små dyr. AviVet har eget laboratorium og gjør de fleste analyser på klinikken. Ofte er det mulig å få gjort alle nødvendige prøver i løpet av en time. På den måten vil diagnosen kunne stilles så kjapt som overhodet mulig - og riktig behandling vil kunne iverksettes samme dag.

5) Moderne helautomatiske blodanalysemaskiner klarer seg med svært små blodmengder. Med 0,2 milliliter (4 dråper) vil mye informasjon kunne innhentes.

6) Her leser veterinærassistent Toril av blodprosenten. Noen analyser foregår fortsatt manuelt. Maskiner som klarer å vurdere fordelingen av vite blodlegemer fra fugler, fisker og amfibier og reptiler er forbeholdt meget store laboratorier. Med flere års erfaring er dette likevel en grei øvelse for Toril.

7) Et godt mikroskop er krumtappen i vårt laboratorium. Undersøkelse av prøver fra spiserør og av avføring gir oss ofte svaret på vilken medisin som er best ved sykdommer i fordøyelsessystemet.

8) En skjerm som er koblet til mikroskopet gir Puttes eier en mulighet til selv å se sykdomsfremkallende mikroorganismer. Alle som vil kan bli med dyrlegen inn på laben for å se på prøvene som skal mikroskoperes. Spesielt interessante bilder kan lagres i pc og sendes patologer ved andre laboratorier dersom ytterligere informasjon er ønskelig.

9) Det er iblandt nødvendig å ta røntgenbilder av dyret for innhente mer informasjon. For å ta gode bilder av små dyr er det en god hjelp å ha spesialisert røntgenutstyr. En mammograf (som opprinnelig ble utviklet til fotografering av kvinnebryst) gir optimale smådyrsbilder. Fotograferingen skjer på klinikken, og her er Puttes eier med dyrlegen foran lystavlen når han forklarer hva vi har funnet på bildet.

10) Røntgenbildene blir oppbevart på klinikken slik at de kan hentes frem og brukes som sammenligning ved eventuelle senere kontrollbilder. Dersom Puttes mamma vil ha med bildene hjem får hun selvsagt det. Det kan være flere i familien som vil følge med i behandlingen. Det er lurt å ha med seg eventuelle røntgenbilder når man besøker dyrlegen.

11) Når pasienten skal reise hjem vil dyrlegen, eller noen ganger en assistent, oppsummere svarene på eventuelle prøver og forklare eller vise hvordan medisinen skal gies. Ofte vil det være mulig å få medisinene som trengs på klinikken. På bildet får Puttes mamma informasjon om korrekt kosthold.
|
 |